Kveldens Madonna

“A lot of people are afraid to say what they want. That's why they don't get what they want.”

Madonna quote

Making a better revolution alone with my dick!

Hvilket samfunn ønsker vi oss?


I en politisk samtid hvor USAs president agerer verdenshersker, kampen om tilgang på store energikilder eskalerer, den danske Anders Fogh Rasmussen-regjeringen er tvunget til å danne flertall med Dansk Folkeparti på Færøerne eller hos Ny Alliance, Norge har 13 FrP-ordførere og Afghanistan rennes ned av forsvarspolitisk sprengkåte tullinger mens norsk tv-publikum flest stortrives med fredagsunderholdninga - inklusiv Idol, er det lett å hengi seg til blaserte utsagn som "alt var bedre før" eller "håper norsk økonomi reiser langt inn i det heiteste helvete en gang for alle".

Fortvil ikke: den befriende galskapen er rett rundt hjørnet! En av musikkens siste skanser finner du i det musikkpresse "all over" omtaler som balkanrock eller gypsy punk.

Sjekk ut Gogol Bordello. Vokalisten, den evigpulserend Eugene Hutz ( Євген Гудзь; Evgeny Aleksandrovitch Nikolaev,) sier alt du trenger å vite om livet i førstelinja på låta Ultimate
"There were never any good old days...it is today...it is tomorrow...it is a stupid thing we say cursing tomorrow with sorrow."

I et intervju forklarer Hutz hva han legger i begrepet gypsy punk:

" I think we felt that the Western Civilization and culture had kind of exhausted itself or maybe repeated itself too many times at this point, you know? Which is very kind of a cultural and economic problem, unfortunately because it's favoring white products and force-feeding it; it's isolated itself from any foreign influence.

For example in Europe, you'll find German songs on Italian radio or vise versa, and French songs on Czech radio, so all these things are just going on all the time, but things in foreign languages never become popular, or they don't get pushed in America or in England. I guess we thought there was something wrong with that situation and Gypsy music in particular being such a goldmine of authentic energy, you know I found that is probably one of the last forts of that kind of power. Power that wakes people up and shakes things up."

Jan Mayen

25.juli
Første oppmøte er avtalt kl.07 på FLO/IKT ved siden av den sivilie flyplassen.
Noe trett og groggy stiller jeg og mannen opp med enkel håndbagasje samt noen kilo aviser og frukt til mitt faderlig opphav som har valgt å bosette seg på denne utilgjengelige vulkanøya 50 mil nord for Island.
Vi er 40 passasjerer som venter på ombordstigning i The Danish Air Force's Hercules. Forsvaret er enda avhengig av å leie inn fraktfly bl.a fra danskene da de norske Herculesflyene er skrota.



(Det kommer to norske fly på
vingene i løpet av inneværende år ble vi fortalt.)

Klokken 10.00 er frakt og piloter klare. Passasjerene innlosjeres i spenning. Artig å sitte sidelengs i flysetter som minner om hengekøyer med andre typer setebelter! Ørepropper deles ut. Vi sitter som småunger og smiler spent i duren til flyet som regnes som verdens sikreste.

To timer senere, 71 grader N - 8 grader V: En av passasjerene peker på flyruta. Vi strekker hals og jeg sjenker månelander Neil Armstrong en tanke: Hvordan ser det ut der ute? Døra går opp og lys forteller oss at vi kan stige ut på den 1585 meter lange flystripa.

Månelandskap, tåke og irrgrønn mose er det første jeg legger merke til. Lange sletter ut mot havet dekket av drivtømmer nok til flerfoldige hyttelandsbyer møter slake fjellsider dekorert av stivnede lavaformasjoner.
Vi har fem timer til rådighet i løpet av årets eneste dagsbesøk. Enkelte passasjerer skal gjeste øya 7 dager - vi andre har noen timer til rådighet. Først litt mat inne i Olonkinbyen- hvor de 18 stasjonerte bor, spiser og sover - så en biltur nordover på øya.

Vi passerer Hvalrossfjellet og Hvalrosstanna på veien over til lagunen på vestsida. Beerensberg letter på sløret et par ganger så vi skimter toppen av det 2277 meter høye vulkanfjellet (siste utbrudd var i 1985).
På veien skimter vi en trål utfor øya - en liten påminnelse om at det er et utall fiskefartøy i havområdende mellom oss, Norge, Svalbard, Grønland og Island. Værstasjonen sender ut daglige værmeldinger over kortbølgen på norsk og engelsk uten at de er sikre på hvor mange fartøy som følger sendingeng.
Meteorologisk institutt oppretta sin første stasjon på Jan Mayen i 1921-22, og okkuperte samtidig øya på vegne av den norske stat. Stasjonen ble etter andre verdenskrig flytta til nordvestsida av øya. I 1962 ble stasjonen flytta til sin nåværende posisjon på sørøstsida, der Forsvaret oppretta sin LORAN-stasjon.
Nede ved lagunen besøker vi Puppebu, et krypinn og besøkssted for både stasjonerte i kontigentet og besøkende. Her henger det symptomatisk nok et vovet maleri av en velutrustet kvinneskikkelse.
Kvinneskikkelser på Jan Mayen finner man allerede på 1600-tallet da nederlandske sjøfarere kom, flere med familier, til øya for å bygge hvalkokeri. I over 100 år holdt de på med sesongbetont hvalfangst (ingen overlevde vinteren da de fleste omkom av den fryktede sjørbuken). Men etter å ha blitt plyndret av blant annet britiske tilreisende samt lavsesonger bestemte Nederland seg for å legge Jan Mayen på is. I dag bærer både øya, fjell og fjorder navn etter mennesker og hendelser som vitner om den nederlandske aktiviteten her oppe.

Humor er noe som går igjen på Jan Mayen - vi passerer et fareskilt for elg på turen, veiskilt og veikryss som er skilta til hele Norges småplasser. Ja, også Puppeby da (utedoen heter forøvrig "Lysthuset"). Tilbake i Olonkinbyen får vi full omvisning inne på driftsavdeling, rommet hvor seismologiske målninger tas, rommene hvor agregatene - selve hjertet til de stasjonerte på Jan Mayen -befinner seg, posthuset, krambua, biblioteket, peisestua, baren, det oppvarmede utendørsbassenget - i det hele tatt er det mange aktiviteter og avdelinger i Olonkinbyen (stasjonen er oppkalt etter Gennadij Nikitisj Olonkin, født i Russland av norsk mor. Olonkin var mannskap på Jan Mayen fire ganger fra 1928 og utover.)
Etter filmvisning og kaffebevertning fra et glimrende kokketeam er det duket for retrett. Det er bare drøyt to måneder til neste storbesøk...

Best på avstand

Det er nedtelling her i Lakselv i øyeblikket.
Om fire dager vender jeg snuten for atter å skatte til en kommune i Troms.
Men det blir bare en svipptur til Harstad, i følge en kollega.
Etter to år i Finnmark har jeg nemlig lært følgende:
Det er bare to måter "å reise" fra Finnmark på -
enten reiser du til helvete eller så reiser du til syden!

Gleder mine lesere med Finn-Arild Selnes' strofer fra Levekårsvisa
(mel. Seasons in the sun) :

"No vil æ reise her i fra.
Her opp i Finnmark e det ikke bra.
Det har ekspertan funne ut.
Dem har granska våres kår, funne ut kor hen vi står.

Rapporten den ble heilt fatal.
Førr vi som bor her e'no blitt heilt skral.
Nei, ingenting e no som før:
Alle var vi så kjekk og fresk, spiste
kun potet og fesk.
Men på 10 –20 år fikk vi magesår,
revmatiske og gikt, kjønnsykdom og
hjertesvikt.”