Det var den dagen...

Det var den dagen vi alle våknet: vaktmesteren, med krigerske tattoveringer på underarmene, plystrer i september. Dagen da en kunsthistoriker rødmer under et rognebærtre i det noen lirker av henne lesebrillene.

Dagen da lyset vrikker seg gjennom løvverk med rolige hoftebevegelser.

Dagen da kulpen ble en glitrende oljekulp. Da sola danset tango med en flanerende foss.

Biler suser over E6-brua og fem tenåringer aker seg på magen i jakt på et blinksudd som disse.

Autumn Leaves

Fargene, lufta, lyset, fjell og hav - alt blir klarere disse deilige dagene. Piggsopp,kantarell, tyttebær og bringebær står klar til plukking. Jeg har fått meg flere turer ut på Målsnes i båt med fiskestang- takket være en fantastiske mann som er like glad i havet som meg!

Grågåsa trekker sørover.

En måsunge la seg etter båten,i håp om at der var noe ferskfisk.

Visesang med meningers mot: Cornelis viser väg – og Stefan holder koken

Jeg var på konsert med Cornelis Vreeswijk i går kveld. Eller rettere sagt: Svenske Benny Borg formidlet historiske drypp om og framførte låter og tekster av Cornelis Vreeswijk. Det var en inderlig kveld. Selv var jeg for ung til å huske Skandinavias største visesanger når han var på topp. (Jeg var 10 år da han døde av kreft 11.november 1987 i Stockholm .) Men Vreeswijk var konge og har overlevd seg selv. Derfor har jeg minner av kassetter hos mine foreldre, viser spilt over NRK radio og senere studentgutter som klimpret om Felicia og Frøken Cecilia Lind eller Polaren Pär på en eller annen sommerfest.
I 20-årene kom jeg over en yngre visesanger, Stefan Sundström. Også han svensk, rebelsk, litt rocka, samfunnskritiker og poet. Sundström er født 22 år etter Vreeswijk. Han dannet bandet Apache på sluttet av 1980-tallet men har senere bemerket seg som en av Sveriges største visesangere. Han har blant annet mottatt Cornelisstipendet (1998) og Gröna Lunds Evert Taubepris (2001). Både Vreeswijk og Sundström viderefører arven etter Carl-Michael Bellman (1740-1795) – er samtidige med Fredrik Åkerstrøm og Evert Taube (1890-1976) – alle giganter innen ballade/vise-tradisjonen.
Sundström har dessuten mye humor og satire på linje med Vreeswijk. Han skriver om alt fra de private småting (40-årskrise) til systemkritiske viser om bl.a. skoleverkets håndtering av unger med såkalte adferdsvansker.

Att vara fri som fågeln och göra som man vill
Som Pippi Långstrump kan man va, som en Samba i April
Och Lasse måste inte få uniform för att bli man
Han kan sätta sej bland blommorna som tjuren Ferdinand
Och om expertisen gnäller då om Damp och MBD
Om några år så har dom fel så -
Skit i det
("Sympathy for MBD" - fra Albumet Fisk i en skål, 2000)

I august var Sundström på Skarven i Tromsø for å delta med Cornelis sønn, Jack Vreeswijk, i innspilla av dokumentaren "Pappa kom hem" om Vreeswijk. Sjekk ut dette klippet av Jack og Stefan i et studio i Bodø, 21.juli 2008 (produsent er norske News On Request AS):