Med flagget til topps

Så legger Madrugada inn årene.
Etter 15 år i rockebransjen med over 600.000 solgte plater, Alarmprisen, flere Spellemannpriser samt prisen Årets Spellemenn - er et av norsk - og nordnorsk - rockehistories store band klare for å gå nye veier.
Jeg skjønner de godt. Fra å ha overvært de på SU sin sommerleir utenfor Kragerø tidlig på 1990-tallet, den gang Sivert Høyem hadde langt, lyst krøllete hår i hestehale og lydbildet enda var beslektet med grungen, til å oppleve de under den første legendariske konserten på Blå Rock, til Spektrum med nær 9000 publikummere november 2005, til Høyems soloprosjekt (på Smuget i Tromsø), til Buktaopptreden i solskinn, til Burås tragiske dødsfall i fjor sommer.

Madrugada har etterlatt seg tekster, minner og stemninger som står skrevet i stjernene.

Western

Hva er din favoritt westernfilm?
I dag har jeg diskutert westernsjangeren med en kollega. Han fortalte at denne sjangeren er filmhistoriens eldste - og fungerer stadig som mal og torso for amerikanske filmskapere, spesielt.
Du har ulike underkategorier westernfilmer: hevnfilmene, for eksempel. Noirfilmene - som Dead Man (av Jim Jarmush) - the brotherhood som Brokeback Mountain og Thelma&Louise. Sistnevnte mener min kollega er en moderne versjon av Butch Cassidy og Sundance Kid. Westernfilmene gikk fra å være sosialrealistiske historier til myter på 1930-tallet. I dag har vi den slemme, den gode, den onde - hevneren eller den utstøtte -blant flere. Noen filmanalytikere anser westernsjangeren for å måle pulsen på amerikansk samtid. I dag finner du elementer fra westernsjangeren i filmer som "And There Will Be Blood" og "No Country For Old Men", for å nevne noen.
Kan vi overføre stiltrekk til andre land? Hva med mafiafilmer? Hva med spionfilmer? Hva mener du?

Blåkopi

Grunnen til at jeg liker 78 grader Nord er enkel: den er norsk!

For da det endelig kom en storsatsning fra NRKs dramaavdeling – nemlig ”Himmelblå”, en serie spilt inn på Helgelandskysten med nordnorske skuespillere i skjønn forening med andre dialekter – viser det seg altså som følger: Serien er en norsk kopi av BBCs ”Two Thousand Acres of Sky”.

Det har skjedd før. Ideen er gammel. Vår alles Marve Fleksnes er en norsk blåkopi av, nettopp britene (igjen!): "Hancock's Half Hour". Så kan pragmatikerne og produsentene selvsagt trøste seg med at: det fungerer - det selger! Brød og sirkus, altså - om enn på nordnorsk.

Hvilken rip-off. Tsk.

Den Høge Øy

Håja (opprinnelig Håøya) lå opprinnelig i Hillesøy kommune – men er nå en del av Tromsø kommune. Øya ligger vest for Kvaløya og Sessøya. Kirsten Jensen eier Håja. Jensen vokste opp på Håja. Skolegangen fant sted i Rekvika på Kvaløya. Dit rodde familien henne som regel i båt. I perioder bodde hun i Rekvika i ukedagene. Familien flyttet fra Håja i 1952. Siden har familien brukt øya som sommersted.

Håja er en klippeøy med en distinkt form på øyas fjellformasjon, noe som visstnok tjente som inspirasjon da arkitekt Jan Howig tegnet Ishavskatedralen i Tromsø. Høyeste punkt på Håja er Nipa på 486 meter over havet. Håja er et gammelt fiskevær, og dokumenter fra 1500-tallet angir at øya allerede da hadde mange fastboende. Ut på starten av 1900-tallet sluttet imidlertid fiskehandelen på øya. Øya er totalfredet deler av sommeren på grunn av et rikt fugleliv som hekker der ute. Håja er en del av Håja–Røssholmen landskapsvernområde med dyrelivsfredning.

"Hva angår Håja som fiskevær, var det Hans J. Paulsen, Kattfjord, som startet fiskeforretning der omkring år 1896. Etter noen år solgte han så bruket til Edv. K. Paulsen, Tulleng, og Hans J. Nilsen, Lauklines, som samtidig kjøpte hele øya av eieren Martin Pedersen og fortsatte forretningen i fisk. Martin Pedersen hadde i disse årene litt småhandel, vesentlig for fiskerne som stasjonerte der. Det var 4-5 båtlag, vesentlig fra Kattfjord, som hadde hatt deres årlige stasjon i Håja. Men det ingen rorbuer der, så de hadde hus i stua til han Martin og "ho Hanna i Håja". Båtkeila ble imidlertid mindre og mindre brukelig i det den var utsatt for sterkt sjødrag, som i forbindelse med fallværet, mol båter og fortøyninger om hverandre. I året 1912 blåste uværet salteriet på sjøen, og eierne sluttet da med forretningen. De båtene som ennå hadde Håja som rorvær, forlot så stedet for godt. Kort tid deretter ble øya solgt til garver Eidisen og Frøslie, Tromsø, som la an der med stasjon for avl av rødrev. Dyra ville dog ikke formere seg som forventet, endog det var stasjonert en oppsynsmann for slektens trivsel."

Håja kirke
"Et vedholdende sagn sier at det har vært kirkehus på Håja. Og det som holder sagnet vedlike, er de der på stedet forefinnende "Kirkevollbergan" og "Kirkevollen". Påstanden om funne bein og hjørnesteiner, holder påstanden ved like. Foruten disse ting har antikvar ved Tromsø museum O. Nikolaisen i sin tid fortalt, at engang i den førreformatoriske tid, var det en tvist mellom de overordnede ved Trondenes kirke og seks munker der. Denne endte med at disse forlot stedet og seilte nordover, gikk i land på Håja og bygde et kapell der på stedet. I denne forbindelse skulle årstall 1200 være nevnt, men uten fast feste. En langaktig steinsetting mellom bergene går i retning omtrent nord-syd. Ifølge Bergenske skatteregnskaper fra 1521 hadde Håja i likhet med de andre øyene der ute, en tallrik befolkning."
Carl Bertheussen/Jens Solvang: Kulturbilder fra gamle Hillesøy, Lenvik bygdemuseum, Finnsnes 1988

Les mer om gårdshistoria i Bind II, side 150-153.