Hvert år mottar jeg en elektronisk julekalender fra Svein. Tilsammen 24 luker åpner jeg på epost i løpet av desember måned. Det er en glede. Svein Spjelkavik fra Dverberg på Andøya betyr mye for mange mennesker, og vi er er mange som blir inspirerte og stolte av kulturaktivisten, produsenten og reklamemannen fra Andøya. Sveins julekalender er en sann fryd av bilder, historier, film, musikk, dikt og anekdoter fra fjern og nær. Bremnes-familien, Lars Saabye Christensen er blant bidragsyterne til den verdsatte kalenderen. Her er en nydelig smakebit av Luke 14 fra sistnevnte som selv har bodd over 15 år på Sortland:
TRØST
(Lars Saabye Christensen)
Det hender jeg savner havet. Jeg burde reise tilbake.
Men noen sa til meg at jeg ikke kunne flytte dit igjen.
De samme sa at barndommen var nedlagt. Jeg tror ikke på dem.
Vi er barnet så lenge vi lever.
Jeg tenker på en klessnor som min mor spente opp i bakgården der drømmene var festet med treklyper, seks drømmer for hverdagene og et håp for den sjuende. Ikke tro at håp og drøm er det samme. Drømmer er fantasi. Håp er det nærmeste du kommer virkeligheten.
Men jeg savner altså havet. Jeg gjør det. Å frakte havet hele denne veien er nok for mye forlangt, for ikke å snakke om utgiftene. Hvor store skip skal det til for å frakte et havet? Jeg tør ikke tenke på det. Jeg kjøpte i stedet et bilde av havet på et loppemarked langt inni landet. Rammen var større enn motivet. En billig trøst, vil noen si. Både billig og trøstende, sier jeg. Det var et ekte oljemaleri, men uten signatur. Hvemsomhelst kunne ha malt det, til og med jeg. Det er dette havet jeg lytter til, når jeg lengter som mest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar